tirsdag 1. februar 2011

Haugtussa


HAUGTUSSA
AV: Lena Henriksson

Haugtussa er eit diktverk som er skrevet av Arne Garborg. Diktet verket såg lyset i 1895.
På måndag var klassen på Rogaland Teater og fekk sjå Haugtussa som eit teaterstykke. Eg syns at teaterstykket om Haugtussa var veldig forvirrande. Eg var ikkje på skulen den dagen dei andre gjekk igjennom handlinga, så eg fatta ingenting av stykket som utspelte seg på scenen. Det begynte med ei jenta (Veslemøy) som stod på scenen aleine og snakka, etter det kom det masse menneske ut på scenen og dei hadde med seg masse stolar. Etter dette blei alt berre meir og meir forvirrande. Skodespelarane snakka på nynorsk, og når dei snakka var det som om dei leste rett ut i frå ei bok. Me satt heilt framme ved scenen og satt derfor fram føre høgtalarane, og så derfor klarte ikkje me å høyra kva dei sa. Det var også vanskeleg å høyre noko når dei song, mens nokon andre snakka samtidig.
Teaterstykket var litt humoristisk til tider, men alt i alt tykkjer eg at dette teaterstykket ikkje var passande til menneske på vår alder. Stykket er vanskeleg å forstå, språket er på dialekt og derfor kan nokon ord eller setningar være vanskelege å forstå og oppfatta.
Temaet i stykket er jo at Veslemøy føler seg utanfor og ikkje blir akseptert av nokon. Når ho då finner ut at ho er synsk, blir ho endå meir satt til sia av sinne vener og menneske i nærmiljøet. Dette kan me og sjå at går igjen i dagens samfunn med det at viss ein er annleis så er det vanskeligare å bli akseptert i samfunnet. Stykket tar og for seg kjærleik og svik.

mandag 6. desember 2010

Henrik Wergeland


Henrik Wergeland
Av: Lena Henriksson

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand den 17. juni i 1808. Da Henrik var 9 år gammel flyttet han og hans 4 yngre søsken samt foreldrene til Eidsvoll. Wergeland gikk på Katedralskolen i Kristiania da han fra 11års alderen av. Han studerte senere teologi på Universitetet i Kristiania.
 I nesten alle diktene hans finner vi særpreg som er typiske for romantikken. Wergeland bruker mange språklige bilder når han skriver. Han ver veldig glad i alt som hadde med Norge å gjøre, og han likte veldig godt naturen.

I diktet ”Julaften” fra diktsamlingen ”Jøden” ser vi tydelig at han er i mot det ene punktet i Grunnloven som sier at jøder ikke har adgang til Norge. Han mente at dette strittet imot det konseptet av å vise nestekjærlighet og han ville at Norge skulle være et land med religionsfrihet.  Wergeland jobbet imot denne regelen helt fram til hans død i 1845.
 Hovedpersonen i diktet er den gamle jøden Jacob som vandrer rundt i skogen for å komme fram til gårder der han kan selge sine sløyfer, bånd og andre saker som piker og kvinner vil ha til jul og nyttår. Det er et monster av en storm som herjer og midt i skogen finner Gamle Jacob et barn som han tar med seg under kappen sin og bærer av gårde. Etter hvert kommer han fram til et hus i skogen der han banker på døren og ber om å få komme inn. Ekteparet inne i det vesle huset setter seg på bakbeina når de får høre at han er jøde. ”Vi eier ingenting å kjøpe for, og du vil bringe ulykke til huset i julenatt, da han ble født som du drepte. (…) Den synd skal straffes gjennom tusen ledd.”
Gamle Jacob fryser i hjel utenfor huset i skogen. Barnet dør også, med armene sine rundt halsen til den gamle.  Ironien i denne historien er at da ekteparet kommer ut morgenen etter, finner de to lik i snøen. De ser at den ene er Gamle Jacob og i armene hans hviler deres datter. Takket være Gamle Jacob hadde den vesle jenta overlevd, men på grunn av ekteparets ”kristne” syns omkommer begge.

I dag blir Henrik Wergeland hedret på 17.mai, spesielt av jøder.
Grunnloven om at jøder ikke får komme inn i Norge ble opphevet i 1851, seks år etter Henrik Wergelands død.


"Henrik Wergeland, den utrættelige kæmper for menneskets og borgernes frihed og ret."
På sokkelens bakside står det inngravert:
"taknemmelige jøder udenfor norriges grændser reiste ham dette minde MDCCCXLVII".


Kilder:
Wikipedia.no
Google.com
http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=14&amid=310

torsdag 7. oktober 2010

Håvamål

Håvamål
Av: Lena Henriksson


”Bruk auga vel før du går inn i kott og krok.
Det er uvisst å vite kor uvenner sit framfor fot.”



Dette utdraget frå Håvamål beskriver at det er viktig og passa på kvar du sett føtene når du går. Ein vet aldrig kor uvenner kan luska. I middelalderen var det slik at når eit menneske gjekk inn i eit hus, hadde han som oftast sverdet klart i tilfelle det var ein fiende der inne.
I dagens samfunn er det nok ikkje lika dramatisk, ein må i dag kanskje ikkje ha sverd klart, men alikavell passe på kvar du går.

onsdag 15. september 2010

Bildeanalyse
AV:
Lena Henriksson



I bildet ser jeg tre mørkhudede hender. Den ene holder i et utslitt/utvasket bilde. En annen hånd peker på en person i bildet, og den tredje hånda støtter seg på noe. Bildet er i svart-hvitt.

Det ser ut som de tre hendene tilhører to forskjellige personer. To av dem kommer inn i bildet fra venstre og kan se ut som om de tilhører en og samme person. Den siste hånda, den som holder bildet, kommer inn fra høyre. Bildet han eller hun holder er utslitt og har mange hvite områder. De mørke og tettsittende armhårene gir oss grunn til å tro at dette er en mann. Bildet kan tolkes som at disse personene har mistet noen de er glade i på grunn av de dystre fargene. Det er flere personer på bildet, minst 3. Det er allikevel vanskelig å se hvor mange det har vært; en stor del av bildets høyre side er slitt bort. Det er vanskelig å forstå hva som har skjedd, men vi kan tenke oss at det er en ulykke, gjerne for en stund siden da bildet er såpass utslitt. Bildet i seg selv skaper en dyster stemning selv om vi ikke er sikkre på hva som har hendt. Det utslitte bildet er mest sannsynlig et minne om familiemedlemmer eller venner som har gått tapt.

Underteksten til bildet forteller at mennesker tviholder på bilder av sine kjære i håp om å finne dem igjen. I live. Dette er noe vi faktisk kan tenke oss etter å ha analysert bildet. Personlig synes jeg at det er et flott bilde som forteller oss mye. Svart-hvitt effekten tilfører bildet en unik følelse av savn.

torsdag 9. september 2010

The butterfly circus

The Butterfly circus





The film takes place in USA during The Great Depression in the 1930’s. In the film we meet Will who is “performing” in a side circus because he was born without any limbs and gets ridiculed while he is doing it. One day he crosses paths with a show director, Will decides to join his circus instead so that he can get away from the torment and being made fun off by people. The show director does not want to let Will perform on his show because he knows that Will has very low self-esteem and therefore cannot find it in himself to be all that he can be.
During Will’s journey with his new comrades he slowly but surely begins to realize that he is more that a man without arms and legs but that he is a human being too! In the end Will gets to perform in the show and becomes a role model for many people and for the first time in his life people applaud him instead of laughing at him.

I think this movie is one of the best movie I have ever seen. Not only does it teach people not to make fun of people just because they are different, but it shows people that you are unique in your own way and the way you feel, is the way people will perceive you.


Everybody starts out like caterpillars but we all evolve into beautiful butterflies, if we chose to.



onsdag 8. september 2010

Frykten


I september var det endelig tid for nok eit briljant teaterstykke på Rogaland teater. Det me fekk sjå var ein triller utan like med skamande effekter. Frykten.

Eg syntes at dette teaterstykket er relevant for ungdom i dag i og med at dei snakkar om politikk og mykje av det dei snakka om har betyding for oss som lever i dag. Dei snakka om klimakrisa og finanskrisa. Samuel som er president vil at Noreg skal ofra sin status som ein oljestat og heller fokusera på fornybarenergi slik som bølgeenergi, solenergi og vindenergi. Stykket handlar om at Samuel er veldig gira på å gjennomføra  dette forslaget mens dei  andre går bak ryggen på han for å planlegga noko  anna  fordi dei er redde for at dei  ikkje vil bli gjenvalgt.
Men eg synest  at stykket ikkje berre er  aktuelt for ungdom på grunn av dei politiske faktorane, men også fordi ein får sjå korleis menneske under stress oppfører seg mot kvarandre.
Det er eit vakkert stykke om kjærleik, styrke, svik, venskap og å finna seg sjøl.

tirsdag 7. september 2010

Antikken

Hvordan har Antikken påvirket verden i dag?

Språkret
Idag bruker vi ord som demokrati og republikk, som begge stammer fra Antikken. Det greske demokratiet var ganske direkte men det vi har i dag er representativt. I Antikken var det de rikeste i samfunnet som bestemmte, og ikke alle hadde stemmrett med mindre du var soldat.

Trening
Det va grekerene som kom opp med de olympiske leker, en tradisjon som følger oss enn i dag. De første olympiske leker ble avholdt ca 776f:kr.

Kunst
Rennesansen på 1400- og 1500-tallet var en gjenfødelse av den antikke kunsten og litteraturen. Også i dag kan vi se mye som minner som oldtidens anikk kunst.